Nå kan vel ikke dagen bli noe dårligere?

Dagen startet med ett brak, jeg glemte å slå av vibreringen på telefonen og hoppet dermed ut av sengen uten noe som helst protest, da vekkerklokken ringte! 
Trøtt som få.
Jeg prøvde nemlig å legge meg tidlig, men kroppen sa nei etter 1 liter med kaffe. Jeg har lært! 
Aldri mye kaffe før en viktig eksamen.

Etter en dusj kjente jeg kroppen sige sammen, og til slutt måtte jeg bare sette meg ned og forsøkte å kle på meg så fort som mulig. Blodsukkeret mitt var tydeligvis på vei til h*****e, og det gjalt å få fart på det så fort som mulig.
Noe som bare tar lenger og lenger tid for hver gang.... etter en halvtime hadde jeg fått i meg mat og blodsukkeret var delvis balansert. Men er fortsatt litt sigen... (ennå).

Etter å ha kommet til skolen, plassert meg i eksamensrommet, tenkte jeg å ta siste turen på toalettet før the big happening.
Synet som møtte meg på toalettet var det verste jeg har sett, og jeg smakte faktisk på frokosten min igjen... og måtte bare finne meg ett annet sted å sette meg!
Voksne mennesker bør kunne rydde opp etter seg!

Da jeg kom ut av eksamenslokalet følte jeg panikken bre seg, jeg klarte det ikke denne gangen heller!
Og etter å ha sammenlignet fasiten med besvarelsen min, må jeg konstantere at det er fakta. 
Jeg gjorde til og med en av oppgavene flere ganger, og en av besvarelsen var faktisk ganske lik, men selvfølelig valgte jeg ikke å levere den.... Makan!

Nå har jeg faktisk lyst til å gråte litt! Men er mer sint enn lei meg, så får det ikke til! 

Hva kan gå verre nå?

dsc01862
(random bilde)




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits